16.mars - Aboriginal Walkabout

Evan Gallard er en aboriginer - selv om han er hvit! Joda, det er viktig for han å påpeke at selv om han er hvit, så er han en ekte aboriginer - selv om en del turister blir skuffet over at han ikke ser ut som en aboriginer.

Men det skal sies at etter et møte med Evan, og etter en 8.timers hellig Walkabout, er det ingen tvil om at han i alle fall oppfører seg som en aboriginer - i den grad vi er i stand til å bedømme det... Uansett, Evan brenner for sin kultur og sin opprinnelse, og det er med en beundringsverdig iver han forteller om sin stammes tro, tradisjoner og kulturer. Elevene fikk mulighet til å bli kjent med vekstene gjennom berøring og prating med dem, og på best mulig måte få kontakt med livet i skogen. De fikk også smake på diverse vekster, se litt fremmede dyr, bade og slappe av i en billabong (kulp), male seg som ekte aboriginere og lytte til musikk fra skogens produkter...

Vel 7-8.timer senere, satt elevene på toget på vei tilbake til senga si på Collaroy Beach. Tror ikke de hadde noe imot det...

15.mars - De 3 søstre

Endelig fri! Hehe... Vel, ikke helt... I dag ventet de besøk av de tre som beklageligvis ikke fikk anledning til å være med på fotturen, selv om kanskje ikke alle er like lei seg...

De tre søstre er et must for en turist i Sydney og the Blue Mountains. For noen år siden, sånn ca.noen millioner år... var faktisk dagens Blue Mountains del av en fjellkjede som var høyere enn dagens Mount Everest. Nå har Blue Mountains sunket drastisk i forhold til da, men det er alikevel en spektakulær fjellformasjon som er vel verdt å se.

Heldigvis innebar ikke denne dagen den store fysiske utfordringen. Campingplassen vår, Katoomba Falls Caravan Park, ligger bare 5-10.min unna kabelvognen som er avbildet. De fleste av elevene gikk derfor dit, mens de som har litt mer energi på lager tok turen ut til selve søstrene (som sett i bakgrunnen av første bilde).

Senere på kvelden returnerte de tre syke tilbake til Sydney og Collaroy, mens de resterende la seg i sine soveposer for å lade opp til morgendagens Walkabout...

14.mars - Six Foot Track & Jenolan Caves

Siste dag på turen, endelig! Det er mange slitne bein og kropper her i dag. Ikke har de sovet noe godt heller, det har nemlig vært fryktelig kaldt i natt... Ikke godt å vite hvor kaldt, men kaldt nok til at hverken sovepose eller ullundertøy klarte å holde på varmen.

Men i dag er det bare nedover, og det er en god nyhet. Heldigvis ikke fullt så bratt som på dag en til å begynne med, men en behagelig kombinasjon mellom flatt og slakt nedover. På slutten, derimot, kom bakkene... Med såre ben og masse gnagsår, ble dette en utfordring for mange. Som Katrine sa, at da det smalt i skoen hennes, turte hun ikke å ta av seg skoa for å se. Det var også like vondt å gå som å løpe, så hvorfor ikke løpe... Vel nede skulle det vise seg at det var neglen som brakk i rota...

13.mars - Six Foot Track

Det var meningen at det skulle være en tidlig start i dag, slik at de kom seg et stykke avgårde før sola eventuellt brutalt ville tvinge dem til å ta en pause. Men nå ble det heldigvis ikke slik, hverken tidlig på morgenen eller stekende sol. Men de ante ikke hva de hadde i vente...

Blide og fornøyde satte de avgårde oppover bakkene. Problemet var bare at bakkene aldri tok slutt... Oppover, oppover, oppover og atter oppover... 10.km og 800 høydemetere senere, derimot, slaket det omsider ut. Uvitende om at de nå var ferdig med alle bakker på hele resten av turen, bar elevene preg av mange og lange bakker... Gleden var derfor stor da de endelig fikk øye på neste campsite.

12.mars - Six Foot Track

Det ble en tidlig morgen denne dagen. 05.55 stod 13 elever og 2 lærere på Collaroy Beach bussholdeplass klare for en 3 timers reise til Katoomba. Etter en time på buss til Sydney og 2 timer på tog, var alle 15 vel framme på Katoomba togstasjon. Ingen ante hva de hadde i vente...

Turen startet med en 2.km vandring langs hovedveien til starten av the Six Foot Track, Explorers Tree. Derfra bar det nedover, og nedover, og nedover... Det høres deilig ut å bare gå nedover, men da har dere ikke gått her. Med 15-30 kilo på ryggen, tar det på både på legger, lår og knær å gå 5-6.km sammenhengende bratt nedover og i trapper. Faktisk snek det seg inn et ønske om en aldri så liten oppoverbakke...

Omsider flatet det ut og veien ble bredere og letter å gå på. Omgivelsene var dekket av eucalyptustrær av forskjellige sorter, og ble dekorert av kvitrende magpies, ravner og andre mindre fugler. Ikke så veldig mange nye dyr ble observert, bortsett fra en australsk hest... som kanskje ikke er så veldig annerledes fra andre hester...? Men tross de flotte, men kanskje ikke så annerledes omgivelsene, ble dagsetappen lang nok for de fleste. Det var en sliten gjeng som omsider fant dekning på mobilen ved hengebroa og ringte deres syke guide med spørsmål om det var langt igjen... De befant seg da ca.10-15.min fra første basecamp. Alikevel klarte de å bomme på campen, med 50-100.m...

Slitne og trøtte dukket det opp noen spørsmål fra elevene: Hvorfor i all verden går vi denne turen? Like trøtt og sliten, svarte Katrine: Jeg aner ikke... Hehe, men det vet jeg...

10.mars - Groet paa sjoemannskirken

Mens laereren deres laa i strekk uroerlig paa sykehuset, dro elevene til sjoemannskirken for aa spise groet - min livrett!!! Hehe... Jeg unte dem den, selv om jeg skulle oenske de hadde tatt med seg en liten porsjon til meg. Jeg ble ikke helt glemt da, jeg fikk besoek av mine to kollegaer Erling og Katrine, det var stort! Ellers har de et veldig hvitt tak paa det rommet. Og om noen vaktmestre leser dette, har det flasset av ca.2 cm maling 11.cm vest for lampa over seng 6...

5-9.mars - Surfekurs

Saa var det endelig tid for surfing! Jeg har desverre ikke saa mange gode bilder fra surfinga, i og med at mobilen min ikke har saa god zoom... Vi har derimot flere minutter med video som elevene vil faa etterhvert.

Foerste dag dro vi til mange elevers glede til Palm Beach, ogsaa kjent som Summer Bay i Home and Away. Til all hell skulle vi ogsaa dukke opp midt under en innspilling. Vi spurte instruktoerene om ikke vi kunne surfe i bakgrunnen av innspillingen, men han var ikke helt med paa det...

Ellers har alle elevene vist en enorm innsats paa surfbrettet. Jeg tror faktisk alle elevene har staatt oppreist paa brettet ifra en brutt boelge og helt inn paa stranda - det er imponerende.

I tillegg har vi hilst paa noen smaakryp... Edderkoppen som er avbildet under er en Huntsman - som er helt ufarlig, men som deriomot ikke helt har utseende med seg. De blaa skapningene heter Blue Bottles, ogsaa kjent som Portugisisk Krigsskip. Reiselivsklassen var nesten litt skuffet over bare aa ha sett en eneste liten blue bottle. Vi derimot, har sett hundrevis og kjent en del av dem paa kroppen - fryktelig smertefullt!!!!!!

Ellers saa har jeg ogsaa her utfordret naturkreftene litt i overkant... Overraskende nok tapte jeg en duell jeg hadde med en boelge og endte opp paa Royal North Shore Hospital med abmulanse. De fryktet foerst at jeg hadde knust en disk i nakken, men ct skanning og mr scanning motbeviste heldigvis. Istedet har jeg bare roeket noen muskler, leddbaand og vev. Til tross for store smerter, er det heldigvis en skade som gaar over med tiden - ingen varige men!!! - bortsett fra stoltheten, hehe...